Tinkerbell

mandag 22. februar 2010

In memory of…

angelsleeping

Mamma og pappa, ikke sørg over meg

“Mamma og pappa ikke sørg over meg.
Jeg er tett ved deres side natt og dag.
Og inne i hjertene deres vil jeg alltid være.


Mitt legeme er borte, men alltid er jeg nær.
Jeg er alt dere føler, ser eller hører.
Min sjel er fri, men jeg er aldri borte så lenge
dere har meg levende i deres hjerter.


Jeg vil aldri gå bort fra dere.
Jeg er den største stjernen på himmelen.
Dere vil alltid se meg.
Jeg er den myke sanden, når dere er på stranden.
Jeg er de fargerike bladene når høsten kommer.
Og den rene hvite snøen som treffer bakken.
Jeg er de vakre blomstene som dere er så glade i,
og det klare stille vann i et lite tjern.


Jeg er de første blomstene som dere ser på våren.
Jeg er de første regndråpene som april kommer med.
Jeg er de første solstrålende når solen begynner å skinne.
Og dere vil se at ansiktet i månen er mitt.


Når dere tror at ingen er glade i dere,
Kan dere snakke med meg.
Jeg vil hviske mitt svar mellom løvet på trærne,
og dere vil føle mitt nærvær i den varme sommervinden.
Jeg er de varme salte tårene som renner når dere gråter.
Og de vakre drømmene når dere sover.
Jeg er smilet dere ser i et barns ansikt-
Bare se mamma og pappa, jeg er overalt…”

Det er en utrolig urettferdig verden vi lever i.

I natt mistet verden en herlig gutt på bare 12 år – den forferdelige kreftsykdommen har ødelagt enda en familie og en stor omgangskrets, og ungene skjønner ikke hvorfor han som var så snill måtte dø…

Tenker mye på dere og vet ikke hva jeg skal si,men vi er her for dere når hverdagen kommer.

-HVIL I FRED-

7 kommentarer:

  1. Ufattelig trist og meningsløst det her...tenne et lys over minnet...

    SvarSlett
  2. Hm, sei du det ja, e det over no?
    Æ synes det e vældig vanskelig å må ferklar ungan min koffer en gutt så ung må dø....Dæm har så my spørsmål som e vanskelig å gi gode svar på. Verden e urettferdi!

    Æ må sei æ føle med dæm og kain ikke begrip kolles dæm må ha det no....seinne varme tanka!

    SvarSlett
  3. ....helt stum jeg... så trist....flotte ord men så utrolig urettferdig. Frustrerende..

    Føler med dem og dere rundt dem.
    Så meningsløst. Ta vare på hverandre.

    ...ingen ord strekker helt til i dag...
    jeg sender dere noen varme tanker og en god klem.

    SvarSlett
  4. Ja dette kan jeg alt om..jeg kjenner så mange som er der og ord blir verdiløse og tomt.

    jeg vet ikke hvem det er , men jeg håper det skal gå bra for familien som er igjen.
    Klem

    SvarSlett
  5. Leste døds annonsen i dag...og ble helt lammet.....for en sorg de står over. Jeg klarer ikke å sette meg inn i hvordan man mister ett barn...
    Vi tror vi kommer til å dø om vi mister våre barn. Men om og om igjen...så viser det seg at foreldre dør ikke av det...og jeg kan bare ikke fatte og begripe hva som gjør at de klarer å leve videre.
    Selv har jeg mistet far, bror,svigerinne,svoger,og svigerinnes mann.....selv om de var voksen(ikke fylt 50) så gjorde DET ufattelig vondt...trodde jeg skulle kveles og dø av sorg da min bror døde...men alle sorgene har vært forskjellige.
    Håper familien holder sammen...håper ikke sorgen splitter dem.

    klem

    SvarSlett
  6. Forferdelig trist. Blir helt tom her jeg sitter å leser de nydelige ordene.

    Vil uansett takke deg for utrolig skjønner ord i bloggen min, blir så glad når noen nye kommer med så mange positive ting. Tusen takk vennen.

    Ønsker deg en fin onsdag vennen.

    hugs

    SvarSlett
  7. Grusomt å lese om slikt. Jeg blir helt matt. Som foreldre må det være det verste mareritt å se sitt eget barn dø. Nei verden er og har aldri vært rettferdig.

    Et nydelig dikt du skriver, som trøst og medfølelse til de som er rammet av sorgen.

    Marit

    SvarSlett

Kjempekoselig at du vil legge igjen en komentar hos meg ;)

Blog Widget by LinkWithin