Lars som ble bare 12 1/2 år ble bisatt i dag, det var en veldig fin bisettelse som var ett verdig punktum for ett altfor kort liv…
Mange tårer ble felt i en stappfull kirke, og da denne sangen ble sunget var det nok ikke mange øyne som var tørre;
Tenker mye på familien for tiden, og skjønner hvor heldig jeg er som har 3 friske og til tider umulige unger.De er her sammen med meg og det er ingen selvfølge.
Ta vare på hverandre alle sammen, vi vet ikke hva framtiden bringer…
Mamma og pappa, ikke sørg over meg
“Mamma og pappa ikke sørg over meg.
Jeg er tett ved deres side natt og dag.
Og inne i hjertene deres vil jeg alltid være.
Mitt legeme er borte, men alltid er jeg nær.
Jeg er alt dere føler, ser eller hører.
Min sjel er fri, men jeg er aldri borte så lenge
dere har meg levende i deres hjerter.
Jeg vil aldri gå bort fra dere.
Jeg er den største stjernen på himmelen.
Dere vil alltid se meg.Jeg er den myke sanden, når dere er på stranden.
Jeg er de fargerike bladene når høsten kommer.
Og den rene hvite snøen som treffer bakken.
Jeg er de vakre blomstene som dere er så glade i,
og det klare stille vann i et lite tjern.
Jeg er de første blomstene som dere ser på våren.
Jeg er de første regndråpene som april kommer med.
Jeg er de første solstrålende når solen begynner å skinne.
Og dere vil se at ansiktet i månen er mitt.
Når dere tror at ingen er glade i dere,
Kan dere snakke med meg.
Jeg vil hviske mitt svar mellom løvet på trærne,
og dere vil føle mitt nærvær i den varme sommervinden.
Jeg er de varme salte tårene som renner når dere gråter.
Og de vakre drømmene når dere sover.
Jeg er smilet dere ser i et barns ansikt-
Bare se mamma og pappa, jeg er overalt…”
Det er en utrolig urettferdig verden vi lever i.
I natt mistet verden en herlig gutt på bare 12 år – den forferdelige kreftsykdommen har ødelagt enda en familie og en stor omgangskrets, og ungene skjønner ikke hvorfor han som var så snill måtte dø…
Tenker mye på dere og vet ikke hva jeg skal si,men vi er her for dere når hverdagen kommer.
-HVIL I FRED-
If tears could build a stairway,
And memories a lane,
I'd walk right up to Heaven
And bring you home again…
I morges kom beskjeden vi desverre har ventet på en stund, mamman til min barndomsvenninne døde i dag tidlig etter en tids sykdom.
Vet ikke hvor mange timer og dager jeg har tilbringt hjemme hos dem i mitt liv,men det er mange. Så det er en utrolig samling med flotte minner som nå strømmer på…
Håper du har det godt der du er nå kjære Astrid, jeg kommer aldri til å glemme deg!!!
.jpg)
