If tears could build a stairway,
And memories a lane,
I'd walk right up to Heaven
And bring you home again…
I morges kom beskjeden vi desverre har ventet på en stund, mamman til min barndomsvenninne døde i dag tidlig etter en tids sykdom.
Vet ikke hvor mange timer og dager jeg har tilbringt hjemme hos dem i mitt liv,men det er mange. Så det er en utrolig samling med flotte minner som nå strømmer på…
Håper du har det godt der du er nå kjære Astrid, jeg kommer aldri til å glemme deg!!!
Huff...så trist og vondt.
SvarSlettKlem til dere
Selv om man vet hva som kommer til å skje,så er det like trist uansett! En flott hyllest til henne dette! Stor klem til deg. Som har mistet en person som du satte stor pris på.
SvarSlettHuff... et vemodig, men fint innlegg.
SvarSletttusen takkmin kjære Jeanette! Så vakkert. Mamma var så glad i deg også! :*
SvarSlett