Releaseparty | Årets IKEA katalog | Mer av det som betyr noe

I dag har jeg vært på lanseringen av årets IKEA katalog, tok med meg “nabokjerringa” og kjørte til Trondheim til herlige Marit med bloggen Som mine dager er. IKEA hadde booket hagen hennes, fyllt den med ikeavarer og hadde lanseringsparty der.

Det var møtt opp en del bloggedamer og andre damer med intresse for IKEA, vi fikk høre om noe av årets nyheter, litt om IKEA, omvisning i Marits og Ivars flotte hus – som hadde fått noen oppgraderinger fra IKEA, også fikk vi servert herlig mat som absolutt skal hermes etter en gang ;)

Tilslutt var det auksjon på alle varene som sto der, og da er det utrolig irriterende å være der uten henger og bo 2 timer unna…tror ikke min kjære hadde jublet om jeg hadde kommet hjem for å be han om å kjøre til Trondheim igjen ;)

Da vi dro fikk alle hver sin goodiebag + en knakk, det er jo slikt som vi damer liker ;) Så det ble med mye snacks hjem idag og det ble en skikkelig trivelig tur ;)

Takk Marit og Ivar for at dere slapp oss inn i hjemmet deres !!!

Enda en flott konfirmant

Her en dag var jeg og tok bilder av en venn av min eldste sønn, morsomt å se hvor skikkelig de blir i dress mot det man ser dem i til vanlig ;)

Han var litt alvorlig og “skikkelig” på de første bildenene,men han løsnet litt etterhvert så det ble da mange flotte bilder denne gangen også – her er noen av dem ;

Ein skigard kan'kje vara evig, veit du… | Sommersysler

I sommer har mine foreldre laget ny skigard, i ordets rette forstand, på hytta. Her finnes de fleste typer ski,men det er vel ikke mange av dem som er så brukbare i dag ;)

Heilt innåt skogen står ein skigard, mosegrodd og grå.
Han er heilt nedfalls og søkk isaman,
men som eit minnesmerke her han står.
Ein gong var dette eit viktig stengsel,
som verna åkeren mot krøterfot.

Ein skigard kan'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

Ein gamal skigard som står og vitnar om ei svunnen tid.
Det er ei soge om gamal storleik,
kamp mot naturen, kamp som er forbi.
Nå vert det kjempa på andre fronter,
men mye skigarder det har me lell

Ein skigard kan'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

Kva er ein skigard? Ein skigard er så mange rare ting:
Ei rad med stokkar, sett som eit gjerde,
eller eit stengsel i ditt eige sinn.
Ein gamal fordom, eit raseskille,
hat og misunning, eller aversjon.

Ein skigard kan'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

Kvar du så snur deg, det er ein skigard mellom før og nå.
Ein skigard er som ei landegrense,
ein skigard er eit stengel for de få.
Eit hat i hjarta, eit klasseskille,
eit sjalusi, ein uvisshet, ein krig.

Ein skigard kan'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

Har du ein skigard? Å jau du har nok ein for alle har
ein ting ein gjerne vil stengje ute,
ein ting ein ikkje syna vil einkvar.
Men desse stengsler treng ikkje vara,
Ein skigard kan du kliva om du vil.

Ein skigard kan'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.

3 søte småbarn med øyne blå…

I kveld gjorde vi ett helhjertet forsøk på å fotografere 3 søsken – 2/3 var veldig medgjørlige mens 1 stk lillebror var bare sånn passe interessert ;) MEN det skal sies, det blir veldig mange morsomme bilder når en er i bevegelse hele tiden ;)

Her er ett lite knippe, det kommer flere senere;

Og det må jo også sies at det ble noen bilder som ble skikkelig fine, så han var ikke i farta hele tiden ;)

Brudepar med og uten Englebarn

Her kommer noen av mine favoritter fra fotograferingen av dette vakre brudeparet forrige uke, både med og uten barn ;

Takk for at jeg fikk ta bilder av dere på deres store dag – og Gratulerer så mye med minstemanns 1 årsdag !!!

Alveprinsessen…

Jeg har fotografert ett nydelig brudepar – og dette magiske bildet synes jeg minner om ett alvebryllupp laaangt inne i skogen ;)

Flere bilder av disse flotte menneskene kommer i morgen -

“Hei og hopp her kommer jeg” | Det er hardt å være storebror på en viking gård

MÅ bare ta med ett par bilder til av hoppedokka jeg tok bilder av forrige uke – hun fikk jo øye på ett stativ hvor man kunne hoppe i høyet og da var det gjordt ;)

Det er en av Astrid Lindgrens figurer som ser akkurat slik ut,men jeg klarer ikke å finne noen bilder av det, og nå har jeg virkelig googlet gjennom hele Astrid Lindgrens verden – det føles i allefall sånn…det er ikke Marikken for hun hadde paraply…

Den samme dagen hadde vi jo med 1 stk storebror som måtte finne på noe han også når lillesøster skulle være midtpunktet hele tiden – og ettersom vi hadde fotosession på en gammel viking gård var det på sin plass

“å dø med sverdet i hjertet”